Even Moan og kartleser Glenn Bjørnrud endte på 2. plass i klasse N4 og på 13. plass totalt av 71 startende, noe de er meget godt fornøyd med. Og de hadde 9 tilsvarende biler bak seg på resultatlisten.
– Etter nesten 240 mil i bilen og 38 mil i rallybil, så vi må si oss godt fornøyd med debuten og 2. plassen i Lausitz-Rallye, sier Even Moan. Hovedmålet var å fullføre løpet, da det er utrolig røffe veier. Og vi fullførte med en plassering som vi er meget stolte av.
Teamet skrev notene selv, men er nok ikke helt rutinerte nok til å få med all informasjonen de trenger. Spesielt når det er mørkt er det viktig med detaljer, for å unngå å tape tid.
De fikk heller ikke testet ekstralysene skikkelig før løpet, og fant fort ut at de ikke hadde godt nok lys på de krevende kveldsprøvene.
Men selv rallyførere som har kjørt dette løpet i flere år sliter med å lage gode nok noter, da veikarakteren er helt annerledes enn her hjemme. Festet kan variere utrolig mye på en og samme fartsetappe og det er vanskelig å finne riktig bremsepunkt.
– Alle fartsetappene ble kjørt to ganger og det ble utrolig dype spor, så vi er glade for at vi har trekk på alle fire hjulene, fortsetter Moan.
De fikk også testet et nytt sikkerhetssystem, som fungerte bra. Gps med meget detaljert trippteller og fartsmåler. Subaruen til Moan og Bjørnrud var ved et par anledninger oppe i over 190 km/t på de de smale tyske grusveiene.
Ingen løp går knirkefritt, så duoen hadde noen «tilbud» underveis, så bilen fikk virkelig gjennomgå. Grus og sand sliter forferdelig på bilen, så nå må bilen få seg en skikkelig gjennomgang og god pleie.
– Det var så mye stein og sand på fartsetappene at frontfangeren fungerte flere ganger som spade i sanden, slik at stein sprutet opp på panseret og resten av bilen, sier Moan videre. En siderute bak ble knust av steinspruten.
Uten et dyktig serviceteam hadde det ikke vært mulig å fullført dette løpet, så mekanikerne fortjener stor honnør for den jobben de gjorde.
En annen ting ved å kjøre løp i utlandet, er stemningen blant alle deltagere og publikum. Selv hobbykjørere fra Norge føler seg viktige.
– Alle er hyggelige og hjelper til, spør om autografer og tar bilder av oss både på serviceplass og ute på etappene, avslutter Moan. Så en ting er helt sikkert; vi skal kjøre flere løp i utlandet.